Treningsfilosofi

Trening
Trening av travhest er det ingen som har en fasit på, det finnes mange måter å komme til sermoniplass og det viktigeste er - Det finnes ingen snarveier! Kontinuitet og mangde er viktig for att en hest skal komme til start. Hos oss blir det lagt stor vekt på å variere treningen, dette for å holde humøret oppe hos hestene og for å ungå slitasjeskader og undøvendige veterinærregninger. Travhester blir ofte behandlet i ledd, som ofte forrårasket av feilbelastning, overbelastning eller trauma, oftest overbelastning/slitasje. Jeg tror att med å variere treningen allerede fra tidlig alder kan dette ungås eller iallefall minskes. Trav er en krevende og i fra naturens side "unormal" gangart å springe fort i for hesten. Ved å trene variert vil andre muskelgrupper aktiveres og styrke hesten for å ungå overbelastning av en bestemt muskelgruppe.

Vi i MM Trav bruker pulsmåler når vi trener og tar regelmessig laktatprøver av hestene etter intervaller og hurtigarbeid, dette for å korrigere og maksimere treningen. Hos oss trener hestene 5 ganger i uka.

Treningsformene består av:
- Baneintervaller a 600m
- Bakkeintervaller a 700m
- Heat 2000m, 2600m.
- Arbeidskjøring i tungvogn med arbeidsele 4x4min puls på 75-85%
- Galopp i grop 4x4min
- Dressur
- Klatring
- Longering
- På slep bak arbeidsvogn

Vi anpasser treningen utifra individet og legger opp treningen for å maksimere den utifra hestens forutsetninger.

Foring og stell
For att en hest skal prestere i ett travløp er det mange faktorer som må være på plass og trening alene er ikke nok å få fram en vinner. Alt rundt hesten og dens trening er like viktig. Foring og stell er noe av det viktigste som må være på plass. Foranalyse av høy og kraftfor er ett must hos oss, med dagens vær og vind er det vanskeligt å lage skikkeligt høy og selv om høy ser grønt og fint ut er det ikke garrantert att det er bra næringsverdi i det. En travhest er avhengig av å få i seg næringsrik for for å ha energi til å yte maks i ett travløp og ellers i trening.

I fra naturen av skal hesten beite og spise 18 timer i døgnet. Dette kan være vanskeligt å oppnå som vi huser hestene idag. Hester som ikke får oppfylt sine naturlige behov; spisetid, sosialisering med andre hester, mosjon, søvn etc. Kan få  stereotypisk atferd som krybbebiting, vandring, agressiv oppførsel o.l. som da videre fører til problemer og dårlig helse hos hesten. Magesår er ett vanlig problem blandt hester, da spesielt konkuransehester. Jeg skrev på universitetet en litteraturstudie om akkurat magesår og føler jeg har god kompetanse for å unngå akkurat dette problemet. I mange tilfeller er det vanskelig å se på hesten att den har magesår. De har ved flere studier prøvd å finne konkrete symptomer på magesår men de er svært diffuse, så det gjelder det å være "førevar" og forebygge på best mulig måte. Stressfrie omgivelser, tillgang på grovfor og vann døgnet rundt er en god begynnelse.

Hos oss har hestene fri tillgang på høy, står ute så mye som muligt, 7-17, trenes ofte og står i en stille og rolig stall for å holde trivsel og ro i stallen. Vi er opptatt av att hestene skal trives i boksen og legger tid på strategisk plassering i stallen. Holder også løpshester og unghester adskrilt, dette for å ungå unødvendig smitte.